Kierkegaard og Common Bibelen

Er noen av dere kjenner skriftene til Søren Kierkegaard? Han var en dypt kristen tenker og forfatter som levde ikke så lenge siden. Blant hans mest kjente verker er Purity of Heart er å Will One Thing. I sine bøker, som sitert på Per Crucem annonsen Lucem, sier han følgende:

Fundamentalt en reformasjon som kom unna med Bibelen ville nå være like gyldige som Luther gjør unna med paven. Alt som om Bibelen har utviklet en religion for læring og lov, bare en distraksjon. Litt av denne kunnskapen har gradvis percolated til de enkleste klassene slik at ingen lenger leser Bibelen menneskelig. Som et resultat av det gjør uendelig vondt, der livet er bekymret dens eksistens er en festning av unnskyldninger og rømming, for det er alltid noe man må se på først av alt, og det alltid virker som om man hadde først og fremst å ha doktrine i perfekt form før man kunne begynne å leve det vil si, begynner man aldri.
Kristenheten har lenge vært behov for en helt som, i frykt og beven for Gud, hadde mot til å forby folk å lese Bibelen.

Hvis du ikke er kjent med Kierkegaard, kan du være tilbøyelig til å tro at han ikke verdien Bibelen eller ta det på alvor. Faktisk verdsatt han det sterkt. Det er selvfølgelig en sammenheng for dette sitatet, akkurat som det er en sammenheng for mange Bibelen versene vi noen ganger lese ut av sammenheng.

Vi snakker mye om Skriften, kanskje sitere det (og det må jeg innrømme, er bedre enn ikke å snakke om det i det hele tatt), men noen ganger gjør det seg å være hva det er. Bibelen blir ofte et mål i seg selv, så mye Guds ord som vi ikke trenger Gud selv. Vi kan se på Bibelen som en scientifist, danne en hypotese, og ønsker å finne et vers som ser ut til å støtte det, så vi kan da bruke det verset å støtte det vi argumenterer på den tiden.

Kierkegaard, blant annet skrev om meditere og reflektere over Gud, den ene tingen, å med Skriften å være et verktøy i den forbindelse å få kjenne Gud bedre. I dag vi ofte mister vår følelse av undring for livet, mysteriet i Bibelen, og vår ærefrykt for Gud. Som Kierkegaard også sier, er "Problemet ikke å forstå kristendommen, men å forstå at det ikke kan forstås." Vi reduserer våre "tro" til et håndterlig ideologi og Gud og Bibelen sammen med den. Vi kommer til å tenke vi kjenner Bibelen, Gud og oss selv, og noen ganger stopper der. Bibelen blir rett og slett en manuell, dissekert og kategorisert ... og ja, jeg er uenig med forestillingen om at Bibelen er først og fremst en håndbok, manual, eller guidebok. Det er verdt å merke seg at de delene av Bibelen som mest ligner en Regelverkssamlingen (Tredje Mosebok) og historie (Chronicles) er blant de minst lest og sitert deler av Bibelen.

Som Kierkegaard sier, trenger vi å lese Bibelen mer menneskelig, med alt det vi er, for å reflektere over det, virkelig reflektere over det og absorbere det, å la Gud tale gjennom det til oss, og å gjøre ikke Bibelen, men Gud , vårt fokus.

Som i sin enkelhet, spør mye fra oss ...

Relaterte artikler: